Uetisk forskning, feilinformasjon og massehysteri?

04/09 2016

''Hvordan kunne Kongehuset og ansatte i Buf-etat forutse, at en slik økning i behov for akutte omsorgsovertakelse ville skje så plutselig, at storstilte kampanjer måtte igangsettes for å verve fosterfamilier hvor barn som ble tvangsfjernet fra sine foreldre, kunne plasseres, i samme tidsrommet som et forskningsprosjekt på barns reaksjon på tvangsfjerning ble startet?''

 

Den 16.12. 2011 annonserte Kongefamilien en fosterhjemsvervingskampanje som ble offentliggjort på Kongefamiliens nettsider og gjennom Buf-etat. Samme året, og følgende år, ble mange fosterhjemsvervingskampanjer igangsatt av Buf-etat, det statlige barnevernsorganet, som i følge sin nettside hovedsakelige har fosterhjemsverving som ansvarsområde.

Er det tilfeldig at disse kampanjene ble startet i forbindelse med igangsettelse av et forskningsprosjekt gjennom universitet i Oslo, av barnevernsarbeider med mange års erfaring i Barnevernet, Gunn Astrid Baugerud , som forsker på barns reaksjoner når de blir tatt fra sine foreldre med tvang?
Vedkommende  blir med og ser på når ansatte i barnevernet og politi fjerner barn fra sine foreldre og sine hjem med makt.
Prosjektet er godkjent av Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet.

 

 

Du kan se eksempler på hvordan tvangsfjerning av barn uttarter seg,

 

I  følge nettsidene til Oslo Universitet angående dette forskningsprosjektet, har 80% av tvangsflyttingene av barn i undersøkelsen, vært akutte. Dette betyr at familiene ikke er informert på forhånd om at deres barn kommer til å bli fjernet med tvang fra hjemmet, av bevæpnet politi og ansatte ved Barnevernet.
Det bør også nevnes at disse ekstreme inngripen i familiefred og privatliv finner sted uten rettskjennelse, og at grunner til tvangsfjerningen ikke blir gitt, eller informasjon om hvem som har  fattet beslutningen.

"Jeg kan selvsagt ikke lese barnets følelser direkte, men noterer ned alle observerbare signaler."
"Etter at barnets eiendeler er pakket ned, kommer avskjedsfasen. Noen barn reagerer med fortvilelse, sorg, angst og raseri", forteller Gunn Astrid Baugerud.
Baugerud viser også bekymringsverdig mangel på kunnskap om menneskelig psykologi, reaksjoner og traumeforståelse, ved å påstå at barn som ved tvangsseparasjon fra sine foreldre viser apati og tiltrukkethet, "skårer lavt på stress". Videre sier hun at "når barn nærmest ukritisk lar seg leie av gårde med et vilt fremmed menneske, kan det tyde på alvorlig omsorgssvikt" Består eprosjektet av mer synsing enn forskning? Det er viktig i denne sammenheng å understreke at mennesker som blir utsatt for ekstrem belastning og alvorlig frykt, reagerer på ulike måter; apati og utrykksløshet er blandt tegnene på alvorlig sjokk.
 

 

I Moss Dagblad, 18. august 2016, under Nye Meninger, publiserer sakkyndig psykolog, Ragnhild Pettersen, at antall akutte omsorgsovertakelser har økt med 60% fra 2008 til 2015, og at ca. 85-90 % av alle omsorgsovertakelser starter i dag med et akuttvedtak.

Man kan spørre seg, hvordan kunne Kongehuset og ansatte i Buf-etat forutse at en slik økning i behov for akutte omsorgsovertakelse ville skje så plutselig, at storstilte kampanjer måtte igangsettes for å verve fosterfamilier hvor barn som blir tvangsfjernet fra sine foreldre, kan plasseres, i samme tidsrommet som et forskningsprosjekt på barns reaksjon på tvangsfjerning ble startet?''

 

Ta en titt på noen eksempler på hvordan nye fosterhjem blir forsøkt rekruttert,

Samtidig som storstilte fosterhjemskampanjer blir organisert over hele landet, og det forskes på tvangsfjerning av barn,  informeres også offentligheten om viktigheten av å melde bekymring til barnevernet, og at dette kan gjøres anonymt og uten bevis.

 

En artikkel ment for å opplyse, publisert i flere av landets nettaviser, av Marit Aasby Vebenstad:
Foreldre.no (24. mai, 2013) (ansvarlig redaktør: Mari Midtstigen),
abcnyheter.no (24. mai, 2013 (ansvarlig redaktør: Tor Strand)
Dagbladet (24. mai, 2013) (ansvarlig redaktør: John Arne Markussen)
og av journalist Anette Snarby på
Mammanett.no (redaktør: Elisabeth Lofthus, ansvarlig redaktør: Gjyri Helen Werp)

 

Det legges ved en liste over punkter over adferd i barn som i følge artikkelen bør vekke bekymring, under tittel og undertittel:.

"Vold mot barn. Tegnene du ikke visste om. Symptomene som viser at barn blir mishandlet. Tegn i barn, symptomer kan vise seg etter kort eller lang tid".

Rystende nok, er desverre dette en liste over symptomer og adferd for barn med nevrologiske utviklingsforstyrrelser, som autismespekterforstyrrelse, og listen deler også likheter med ADHD problematikk, Irlen syndrom, samt den nevrologiske utviklingsforstyrrelsen sanse prosesseringsforstyrrelse, eller sensory processing disorder, og det er bekymringsverdig at man blir oppfordret til å kontakte Barnevernet framfor at barnet får medisinsk hjelp.

 

 

• Angst og uro

• Depresjon, tilbaketrukkethet

• Rømming

• Alkohol/stoffmisbruk

• Spisevansker

• Atferdsendringer

• Anspent i kroppen og vanskelig å trøste

• Utrygghet, klengete og oppmerksomhetssøkende atferd i småbarnsalderen

• Sover lite og urolig eller unormalt mye

• Kan ha lite lyder og forsinket språk

• Kan være unormalt sent motorisk utviklet og ha en klosset grov- eller finmotorikk

• Kan være mer ukonsentrerte og fungere dårlig sammen med andre barn

• Noen viser lite glede og initiativ og kan være vanskelig å få kontakt med

• En stor del får også nevrologiske problemer som kan skyldes fysisk og psykisk mishandling

 

 

Landets barnehager blir også oppfordret til å rapportere til barnevernet om man oppdager uvanlig oppførsel i barn, og har mottatt boken ''Jeg tenker nok du skjønner det sjøl'' av Jon Gangdal, en journalist med 20 års erfaring fra nasjonal media, og en tidligere informasjonsansvarlig ved Oslo politidistrikt, og kommunikasjonsrådgiver.
I følge Utdanning.no, skal en kommunikasjonsrådgiver "ha teft for hva som er av interesse for din målgruppe og forstå hvordan kommunikasjon kan brukes for å få frem budskapet bedriften vil formidle." En kommunikasjonsrådgiver skal "profilere bedriften i sosiale medier, gjennomføre informasjons- og kommunikasjonskampanjer og utforme kommunikasjonsstrategier".

Ragnhild Gjerstad er oppgitt som medforfatter, og omreisende foredragsholder om bokens innhold. Organisasjonen "Ta barnas parti" ved Ellen Marie Nyhus, hvis tidligere arbeidserfaring og utdannelse fortsatt er et mysterium, spiller en hovedrolle i å kondisjonere barnehager i denne sammenheng.


 

 

 

Det faktum at en myriade av faktorer kan føre til at de nevnte symptomer og atferd, som dysleksi, fysisk smerte, mobbing, og ulike problemer på skolen og i barnehage, er ikke nevnt. Det bør også bemerkes at begavede barn ofte viser tegn til mistilpasning når deres spesial behov ikke blir møtt i utdanningssystemet, som undertrykker deres rett til tilpasset opplæring, med loven i hånd. Noen barn som er naturlig reflekterende, rolige, følsomme og / eller innadvendte, kan også bli utsatt for bekymrede naboer og barnehageansatte som ikke forstår barnets medfødte natur.

 

Igjen ble publikum oppfordret til å melde fra til Barnevernet om man merket seg oppførsel utenom normen, da tidligere barneminister, Inga Marte Thorkildsen i 2015, bestemte å være med å vende ryggen til årevis med internasjonal forskning, og utga boken «Du ser det ikke før du tror det. Et kampskrift for barns rettigheter», og egget på seg Norges ADHD forening ved å påstå at ADHD skyldes bekymringsverdige forhold i hjemmet.

Man kan spørre seg, hvor mange ekstra bekymringsmeldinger har dette ført til?

ShutUp! Media har blitt opplyst om eksempler på at barn med spesialbehov allerede diagnostisert av spesialister, har blitt tvangsfjernet fra sine foreldre, da ansatte i Barnevernet med sin  tre årige sosionomutdannelse, har valgt å se bort fra spesialisters diagnoser, for å gi  en ny diagnose til barna; omsorgsvikt i hjemmet.

Familier med barn med ulike spesialbehov er fra før en svært sårbar gruppe i samfunnet. Mange foreldre kjemper en konstant kamp med helse- og utdanningsvesen, for å få adekvat assistanse og tilrettelegging for sine barn, og møter lite forståelse i samfunnet generelt.
Mange barn med spesialbehov får ikke sine rettigheter om tilrettelegging oppfylt i barnehage og skole, og er statistisk i fare for å være ofre for mobbing og isolasjon. For normale mennesker, ville det å tillegge slike familier ekstra byrder, være utenkelig.

Hvor mange barn som i utgangspunktet trengte medisinsk utredning og tilrettelegging, og barn hvis medfødte personlighetstrekk avviker fra en snever norm, og aktive barn med litt mer blåmerker enn naboungene, har vært utsatt for det utenkelige traumet å bli tvangsfjernet fra sine hjem og familier, og plassert for å bo hos fremmede, mens foreldre har blitt tvunget til hjelpesløst å se på mens barna har blitt behandlet som forskningsobjekter i et statsfinansiert, umenneskelig forskningsprogram?

 

 

Takk til

 

 

 

 

 

 

 

for tips og materiell.

 

 

 

 

Kilder:

http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=95787&sek=26939
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/er-det-grunn-til-%C3%A5-v%C3%A6re-bekymret-for-barnevernet-1.766944
http://www.apollon.uio.no/artikler/2011/barnevern.html
https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/kommunikasjonsradgiver
http://www.klikk.no/foreldre/article838690.ece
http://www.mammanett.no/barn/tor_du_bry_deg
http://www.dagbladet.no/a/27337813/
http://www.abcnyheter.no/livet/2013/05/24/173951/tegnene-du-ikke-visste-om
http://www.budstikka.no/nyheter/nyheter/overgrep-bok-til-alle-barnehager/s/2-2.310-1.8172757