Stor vekst i tvangsfjerning av småbarn

 

 

Antall adopsjoner av barn i fosterhjem har blitt doblet siden 2011, opplyste NRK Rogaland i 2014.
https://www.nrk.no/rogaland/flere-adopterer-fosterbarn-1.11742354

 

"Når vi tar de små barna fra foreldrene er det en dramatisk avgjørelse og vi gjør aldri det uten at vi har veldig god dokumentasjon over tid på at det ikke er mulighet til å bedre situasjonen i hjemmet, sier Barnevernsjef i Sandnes, Trygve Apeland i overnevnte artikkel.
Som et tiltak for å følge departementets oppfordring er «Småbarnsbanken» startet. Det er et alternativ til tradisjonelt fosterhjem med barn fra 0-2 år, som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet. Hovedintensjonen er adopsjon til fosterforeldre.

Apeland gir ikke eksempler på hvordan kan man skaffer "veldig god dokumentasjon over tid på" om forhold som kan tenkes å inntreffe i fremtiden.

TV2 nyhetene sier at barnevernet har tatt tredobbelt så mange nyfødte barn siden 2008. Kanalen sier ikke hvor i landet deres tall gjelder.
Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mener dette er en god utvikling.

http://www.tv2.no/nyheter/8219203/

I følge Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og Den europeiske menneskerettighetserklæringen, skal bortplassering av et barn fra være et midlertidig tiltak, med tilbakeføring til foreldrene som mål.
Foreldre som har opplevd å bli krenket av norske myndigheter (Barnevernet), oppfordres til å dele sin historie med Europarådet, som har startet en undersøkelse om norske myndigheter bryter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i barnevernsaker.
Send en kort og presis oversikt, en til to sider, på engelsk

til Europarådet.

Disse e-post adressene er anbefalt:
Maren LAMBRECHT@coe.int

Tanja KLEINSORGE@coe.int

 

Den internasjonale straffedomstolen har akseptert en generell klage på angivelige brudd på Romavedtektene.  Fortsett å lese!

 

 

 

Kompetente profesjonelle?

Barnevernsloven i Norge viser også til at  bortplassering av barn fra hjemmet, skal være så kortvarig som mulig, og at Barnevernet forplikter seg å veilede og følge opp foreldrene, eller henvise til et hjelpeapparat, om foreldrene ikke ønsker veiledning av Barnevernet, for å bedre situasjonen, slik at barna kan komme hjem.

Forente Nasjoners Barnekonvensjon understreker også at om offentlig omsorgsovertakelse er nødvendig i en periode, har barnet rett til  hyppig og kontinuerlig kontakt med foreldrene, og at en avgjørelse om at et barn skal fjernes fra hjemmet sitt, må foretas av en uavhengig, tribunal domstol, og situasjonen må vurderes av kompetente profesjonelle. Norge som statspart til disse konvensjoner har forpliktet seg å overholde disse.

Likevel blir vedtak om offentlig omsorgsovertakelse truffet av et offentlig forvaltningsorgan, som ikke er en tribunal rettsinstans, Fylkesnemd, av nemdmedlemmer, som ikke er dommere. Dette er ikke bare brudd på Barnekonvensjonen, men også Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Med tanke på at nemdmedlemmer og sakkyndige i barnevernsaker ofte har nære bånd til Barnevernet,  et faktum som også vekket NRKs interesse og ble nevnt i dokumentaren Skjulte bånd i 2014, er det ikke underlig at medholdsprosenten til det offentlige ligger på over 90% i Fylkesnemd og Tingrett, der meddommere ofte også har nær tilknytning til Barnevernet.

Flere advokater har uttrykket misnøye over praksisen, blandt andre advokat Marie Sølverud, som sier "Det hjelper ikke hva du sier eller hvilke vitner du fører. Uansett stiller  du med tapt sak. Mine kolleger og jeg opplevde ikke at Fylkesnemda foretar en reell overprøving av barnevernets vedtak" til Dagbladet, 13. august, 2016. Advokat Venil Thiis har også stilt seg kritisk til den høye medholdsprosenten til det offentlige i barnevernsaker.

Det er også Fylkesnemdmedlemmer som fatter det første vedtak om offentlig omsorgsovertakelse på oppfordring av barnevernsleder, og det er samme Fylkesnemd som i etterkant skal vurdere om vedtaket var begrunnet,
Følgelig står familier som har blitt utsatt for splittelse ved tvang, tilnærmet uten rettsikkerhet, og slik systemet er lagt opp, kan bekjente av ansatte i Barnevernet, enkelt skaffe seg ekstra inntekt gjennom fosterbarn, og til og med løse utfordringen ved ufrivillig barnløshet gjennom Småbarnsbanken.

Finn ut litt mer om internasjonal lovgivning, se kortfattet film, her:

 

 

 

 

 

Småbarnsbanken, umenneskelig løsning på ufrivillig barnløshet og økonomi?

"Når barnevernet rekrutterer fosterhjem til Småbarnsbanken er det med tanke på at barnet kan bli bortadoptert. De overtar først omsorgen for barnet, med tanke på adopsjon", sier Apeland videre til TV2.
Barnevernet og Barne- og likestillingsdepartementet argumenterer med at adopsjon gir de minste barna flere rettigheter.
https://www.nrk.no/rogaland/flere-adopterer-fosterbarn-1.11742354

I artikkelen står Leikny Lunde Martinsen fra Stavanger fram med "å ha blitt mamma etter å ha vært fostermor." Familien som ikke klarte å få egne barn, bestemte seg for en annen løsning, å bli fosterhjem.  Babyjenta kom til fosterhjemmet bare 6 måneder gammel, og endte opp med å bli bortadoptert på tvers av sine menneskerettigheter. En ny baby fra babybanken har etterhvert kommet inn i familien,  som sier at de ikke kunne fått det bedre.
Det sies ikke om det andre barnet får sine menneskerettigheter oppfylt i fosterhjem hos familien Lunde Martinson, ved kontinuerlig og hyppig kontakt med sine foreldre, og om barnet er plassert i fosterhjem hos familie, eller om også dette barnet blandt mange andre, er plassert langt fra sine familie, skilt fra sine søsken, og vilkårlig nektet kontakt med dem.



I Forumet Ønskebarn med fokus på ufrivillig barnløshet, ser vi offentlige ansatte med yrker der de arbeider med barn, diskutere sine ambisjoner om å ha fosterbarn, og hvor enkelt det er, med lite ventetid involvert. 

Bilde: Ken Joar Olsen, Justice for Baby Aria


























Bilde http://forum.onskebarn.no/faq.php

 

Med tanke på at det også er ansatte i disse yrkene som står bak bekymringsmeldinger til Barnevernet, og Barnevernets beviselig lave terskel for å fjerne barn fra sin familie, ser vi at det er lagt opp til at mennesker som arbeider med barn, har enkel tilgang på fosterbarn, følgelig økt inntekt, og løsning på ufrivillig barnløshet.
Her er det også relevant å nevne at mange ansatte i forbindelse med Barnevernet, slik som det statlige barnevern og fosterhjemsrekrutteringsorganet Buf-etat, selv har fosterbarn. Et grotesk eksempel er historien om barnet som i takt med barnevernsloven og internasjonale konvensjoner, kunne blitt fosterhjemsplassert hos sin voksne søster, men ble tvangsplassert borte fra familien, hos en arbeidsledig søster av barnevernsansatte i saken. I et annet tilfelle ble barnet tvangsplassert hos saksbehandler selv som en inntektskilde.
http://www.advokatsylte.no/rett-og-urett/solgte-barnevernbarn-til-soster
 

Buf-etat har også mødre- og familiehjem, som omtales som frivillig hjelpetiltak, hvor

 

 

 

Liste over grunninntekt for statsansatte fosterhjemsansatte. Merk at listen ikke oppgir tillegg for "forsterket" fosterhjem, fosterhjem på sperret adresse, tillegg for barn med spesialbehov (diagnoser), og liknende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

http://www.ks.no/fagomrader/utdanning-og-oppvekst/barnevern/veiledende-satser-for-fosterhjem-og-besokshjem/

 

 

 

 

 

 

 

Systemet som baserer seg på vilkårlighet, og ikke ivaretar familienes rettsikkerhet, åpner også opp for statsansatte som arbeider med barn, å kunne plukke seg ut hvilke barn man kunne tenke seg å ha i fosterhjem, for så å levere bekymringsmelding på disse. Med lite  tilsyn av fosterhjemmene, og høy henleggelsesstatistikk på overgrep mot barn i statens varetekt, har barn tilnærmet ingen beskyttelse mot å bli utsatt for ulike former for utnytting og misbruk i systemet, der barna er vergeløse. Det lukkede systemet med nære bånd mellom ansatte i ulike offentlige organer, og den manglende rettsikkerheten med manglende ankemuligheter, baner også vei for mulig forfølgelse og politisk motivert barnebortføring, samt hevnaksjoner fra enkeltindivider.

Takk til Ken Joar Olsen for tips og kildeinformasjon.

 

 

 

 

Det er viktig å ta innover seg at systematisk barnebortføring utgjør forbrytelser mot menneskeheten, forbrytelser under internasjonal lovgivning -uten foreldelsesklausul.  Dette betyr at alle som deltar i, eller på noen måte støtter disse handligene, er personlig, strafferettslig  ansvarlige for sine handlinger, selv når man handler på ordre eller på oppfordring fra en overordnet, og kan straffeforfølges når som helst i løpet av sin livstid.

 

 

ShutUp! Media anbefaler at ofre for systematisk barnebortføring leverer inn vitneutsagn til Den internasjonale straffedomstolen (The International Criminal Court; ICC), som ikke bør forveksles med Europarådet eller FN sambandet, da denne har godtatt en generell klage for antatte brudd på Romavedtektene. (Etterforskning har ikke blitt åpnet.)
Dette kan gjøres på engelsk eller fransk, kortfattet, og så korrekt, oversiktlig og konsist som det lar seg gjøre.

Merk at man ikke kan melde et organ, som Barnevernet, til ICC, ei heller én barnevernsak, men derimot enkeltindivider som sannsynligvis har deltatt i systematisk å uttøve alvorlig skade på andre. For ytterligere å vise til den systematiske og utstrakte forekomsten av barnebortføring i Norge, er følgelig vitner oppfordret til å dele sine erfaringer og eventuell bevismateriale med ICC.

Støtteskjema for vitneutsagn kan lastes ned nede på denne siden: