Propaganda

Dekker nasjonal media over folkemord?

Har du stilt deg skeptisk til, og kjent at noe ikke stemmer, i måten nasjonal media ensidig portretterer myndigheter som barnevern og buf-etat, som organer der det aldri foregår maktmisbruk, eller at noen over hodet har lidd under deres inngripen i familielivet?

Jeg går ut fra at så å si alle har kjennskap til noen som har blitt fratatt barna sine, uten at det ser ut til å foreligge grunn eller bevis på forhold som kan rettferdiggjøre et så alvorlig inngrep i liv og helse.

Så mange barn er fjernet med tvang fra sine familier i Norge, at mange andre land har kommet med krass kritikk av praksisen, protester har blitt organisert i inn- og utland, og til og med FNs kontor for høykommisæren for menneskerettigheter har kritisert praksisen.

Har du undret deg over hvor lite som kommer fram i nasjonal media om statlige overgrep mot befolkningen, og at om noe liknende ser dagens lys, er det nedtonet, og alltid forsvart av en myndighet som får mest spalteplass/sendingstid i dekningen?

Hvis man kikker nærmere på hva de ansvarlige i norsk media velger å belyse, og måten dette blir gjort på, kan man finne mange eksempler med uhyggelig likhet på propaganda-prinsipper beskrevet av den offentlige ansvarlige for "propaganda og offentlig opplysning" i nazi Tyskland i forbindelse med annen verdenskrig; Joseph Goebbles.
Prinsipper som ble fulgt for å promotere nazist filosofien, og knekke eventuell politisk motstand, ble funnet i Goebbles' dagbok som ble igjen etter hans bortgang.
"Propaganda er et bevisst og systematisk forsøk på å forme oppfatninger, manipulere tanker, og direkte atferd for å oppnå en respons som fremmer den ønskede hensikten til propagandisten." 

-Garth S. Jowett and Victoria O’Donnell, Propaganda and Persuasion (Kilde: The Eye of the Phonix)

Jeg vil her bruke et eksempel som har vært i media nylig, saken der den russiske pappaen Mansur Mahashev ble etterlyst for kidnapping  av sine døtre som var plassert i fosterhjem, bortføring av dem til Russland, omtalt i media som en kriminell, forfulgt utover landegrensene, når det kom fram at etterlysningen var lovstridig, og at barna ikke skulle ha vært tatt fra familien i utgangspunktet.

Den 10. juni d.å ble to jenter med russisk og norsk statsborgerskap tatt med til Russland, av sin far Mansur Mahashev. Jentene befant seg i norsk fosterhjem da de ble hentet. Faren deres hadde omsorgen for barna, og gjorde dermed ikke noe lovstridig. Barna ble hentet av faren før rettsak da det norske barnevernet hadde fremmet sak om såkalt offentlig omsorgsovertakelse.  Likevel ble han etterlyst internasjonalt av politiet og svertet alvorlig i nasjonal media.

 

Dette er overskrifter som vi kunne følge de etterfølgende dagene:

 

"Politiet: Faren sentral da to søstre ble kidnappet"
"Politiet vurderer fengsling i bortføringssaken"
"Bekjent av far pågrepet i bortføringssaken"
"Får ikke tak i kona til bortføringssiktet"
"Politi.no etterlyser biler i bortføringssaken"
"Trenger hjelp fra publikum"
"Bistandsadvokat bekymra for bortførte jenter"
"Ny begjærning om etterlysning i bortføringsaken"
"Søstrene bortført -faren tiltalt for omsorgssvikt"
"Bekymret for barna"
"Barnefar risikerer russisk og ikke norsk fengsel (Hvis Norge ber Russland om å lete etter mannen som tok med døtrene sine ut av Norge, og de finner ham, risikerer han å bli fengslet i Russland.)"
"Elden: Russerne ikke interessert i kidnappingen"
"Barna er borte for alltid"
"Barnebortføringen på Kongsvinger: Etterlysningen av faren er ulovlig"
"Fylkesnemda for barnevernsaker: Skulle ikke tatt barna"

Da det ble kjent at etterlysningen som kidnapping var lovstridig, ble det påstått at Mahashev hadde forhindret fosterfar å kontakte politiet, for å muliggjøre henting av jentene til sin familie, og etterlysningen ble opprettholdt.
Til slutt bestemte fylkesnemda at Mahashev-søstrene aldri skulle ha vært fjernet fra familien av de gjeldende barnevernsansatte i utgangspunktet. Altså var det disse barnevernsarbeiderene som hadde gjort seg skyldig i kidnapping, ikke Mahashev. Likevel fortsetter svertingen av vedkommende familiefar, og etter å ha blitt renvasket i fylkesnemd, blir Mahashev fortfarende omtalt som kidnapper i media.

 

 

 

ANVENDELSE AV GOEBBLES' PRINSIPPER?

 

Ser man på propagandaprinsippene til Goebbles, kan man se hvordan media sverter en forelder som tør å reise seg mot myndighetene, og manipulerer til å snu misnøye til å gjelde motstanderen, her forelderen som ikke finner seg i overgrepet.
Dette  er i tråd med Goebbles' 18. prinsipp: Propagandaen må legges til rette for å forskyve aggresjon, ved å angi målpersonene man ønsker skal hates.
Kort etter at jentene ble hentet av sin far, ble hendelsen omtalt som "tragisk", skoleavslutningen ble avlyst, og lærere sto fram i media og beklaget seg over det som disse "flotte jentene" hadde blitt utsatt for. Stedet der jentene ble hentet av sin far, ble i media omtalt som "åstedet".
Jeg tolker dette også som et ledd i å sverte pappaen til jentene, ved å påpeke at disse søte jentene hadde fortjent bedre.
Overskrifter som "Barna er borte for alltid"  bygger også opp om det samme. Virkeligheten er en annen. Jentene har ikke "forsvunnet", de befinner seg i Russland sammen med sin egen familie, opplyser familiens advokat Elden.

En såkalt ekspert uttaler seg for NRK, og antyder at Mahashev hadde "flyktet" fra Russland til Norge, noe jeg tviler på stemmer i det forhold som må flyktes fra, ikke ser ut til å være til stede for familien, eller den russiske befolkningene generelt.

Sannheter er at den forretningsdrivende Mansur måtte forlate sin bedrift og venner, og flykte fra Norge, for å redde sine barn etter at de var lovstridig tatt av myndighetene og plassert i et norsk hjem.

Vi ser også hvordan man ved å etterlyse målpersonen internasjonalt gjennom Kripos og Interpol, bruke media til å be om opplysninger om bilen og personene som var involvert i å hente barna fra fosterhjemmet,  og avhøre nettverket rundt familien, selv lovstridig, er med å spre frykt til eventuelle andre som måtte ønske å protestere mot statsovergrep, og eventuelt planlegge å hente sine barn som har blitt skilt fra sine familier lovstridig. Moren til jentene ble lovstridig siktet for medvirkning.  En mann ble siktet og vareteksfengslet i to uker med brev og besøkskontroll for å ha "mer tid for å sjekke ham inn i eller ut av saken" (NRK) ,  noe jeg mener også blir gjort for å skremme andre fra å prøve å gjøre det samme, eller hjelpe noen å ta barna bort fra landet, så vel som å sverte foreldrene.
Goebbles propagandaprinsipp  16 omhandler å spre mest mulig frykt.

Prinsipp 6 understreker at propagandaen bør bli kringkastet over et troverdig medium som folk har tilgang på for å bli lagt merke til. Det kan tenkes at man begynner å innse at folk er i ferd med å miste tiltro til nasjonale mediakanaler, for andre taktikker blir for tiden forsøkt. Eksempler på dette ser vi i det det kommer propagandavideoer på YouTube, og at Facebook er infiltrert med mennesker som sverter motstandere av statsplaner, og spiller politiske motstandere mot hverandre. Disse finnes også i grupper, der sensur og sverting blir aktivt brukt, i tillegg til mennesker som formidler myndighetenes budskap om "barns beste" og sverter ofre for overgrep begått av myndighetene.
Det siste vi har sett, er en campingvogn innredet med bord og stoler, som barneombudet skal kjøre rundt med, invitere barn inn i vogna uten foreldre, som det går fram av bildet på siden, og  opplyse om barns rettigheter,   i tillegg til å "vite hva dere vil ha mer eller mindre av der dere bor" (Barneombudet.no).

Noe  som bringer oss til Goebbles prinsipp 14 som omtaler bruk av slagord.
Stadig ser vi at uttrykket "barns beste" blir deklarert i media når det er snakk om barnevernet, buf-etat og andre statsansatte som arbeider med barn. Uttrykket har nærmest blitt et mantra når det kommer til spørsmål om barns rettigheter, og hvordan barn blir behandlet i Norge idag.
Sist i mai d.å. uttalte baneminister Horne seg til NRK :  
"Barns beste er alltid viktigst. Som barneminister og som stortingspolitiker har barnets beste alltid vært min rettesnor, ikke det biologiske prinsipp." Samme innslag beskriver også hvor ofte barnevernet skulle grepet inn tidligere, og reddet barn fra deres hjem og familie.
Det samme utrykket ble på engelsk," best interest of the child", brukt av Norges delegat Brende i sitt forsvar av den norske statspraksis med å skille familier, da den ble kritisert i FNs menneskerettighetsråd, kort tid før dette liknende utspillet av barneministeren.

Det er påfallende hvordan slagordet blir uttalt og vektlagt med trykk på hvert ord, med forhøyet stemmeleie, av samtlige statsansatte som forsvarer barnevernets handlinger offentlig. Det samme ble gjort av Brende under Norges høring i Menneskerettighetsrådet.
Folks tiltro til Menneskerettighetsrådet ble trolig forsøkt manipulert i forkant, da norsk media svertet rådet i oppløpet til overnevnte høring. Dette er i samsvar med Goebbles prinsipp 13: Propaganda må "times" nøyaktig.

I tråd med prinsipp 14, blir mennesker også satt "merkelapp" på: barnevernsbarn, løvetannbarn, barnevernsforeldre (uttrykk som stempler mennesker i målgruppene som annerledes og mindreverdige), biologiske foreldre (beskrivelsen degraderer foreldrerollen), ressurssvake, fattige, foresatte / omsorgsforeldre, omsorgsbarn, fosterbarn, fosterforeldre, bonusbarn; er uttrykk som blir brukt i media når grupperinger blir omtalt.
Familiekjærlighet er kjølig nedprioritert som "det biologiske prinsipp". Ordet "bekymret" blir også brukt i overkant, noe jeg mener brukes for å svekke familienes troverdighet.

 

 

 

FALSKE ANKLAGER

 

Tidligere dommer viser at det ikke er straffbart å hente barn fra beredskapshjem når man har omsorgen for barnet, noe som også i saken med Mahashev-saken ble dokumentert.

Å komme med falske anklager til en offentlig myndigher, eller medvirkning til det nevnte, er derimot straffbare handlinger, med en strafferamme på 8 års fengselstraff.
Å sverte en persons navn og rykte, er derimot ikke bare brudd på menneskerettighetene som Norge har forpliktet seg å overholde, men en straffbar handling, beskrevet i straffelovens omtale av "uriktig anklage":  "Bestemmelsen omfatter også andre handlinger (for eksempel ryktespredning) som er foretatt mot bedre vitende med forsett om å pådra en annen en siktelse eller domfellelse."

 

Norsk lov og FNs barnekonvensjon tillater at barn kan hentes akutt fra deres foreldre om det er bevist fare for livet til barnet. Likevel blir barn hentet fra velfungerende hjem, med makt, av ansatte i politi og barnevernstjenesten, lovstridig, med ingen bevis på forhold som kan rettferdiggjøre et slikt inngrep i menneskers liv, helse og verdighet.
Straffeloven omtaler også overgrep fra myndighetenes side, her generelt, uten å gå inn på hjemler for kidnapping:
"Den, som uhjemlet udøver nogen offentlig Myndighed eller medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder, men med Fængsel indtil 2 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at tilvende sig eller andre en uberettiget Fordel eller at skade nogen."
I russiske Mansur's tilfelle, slår fylkesnemd fast at deres barn aldri skulle ha vært tatt fra hjem og familie.

Siden de aller fleste  av disse såkalte akuttvedtakene  blir godkjent av fylkesnemdene i landet, (noe som i seg selv bør få oss til å sette spørsmålstegn ved deres uavhengighet) er det verd en tanke om Russland kan ha øvet press på å få igang en rettferdig saksgang, noe ofre for denne type overgrep beviselig  ofte blir nektet.
Det diskuteres på Facebook om fylkesnemda har gjort denne beslutningen for å forsøke å lure familien tilbake til Norge, for så å ta barna fra dem på nytt. Det har til og med blitt foreslått å å dra til Russland for å advare dem.
Dette viser synet og mistillitten som råder blandt dem som har opplevd fylkesnemdvedtak på nært hold.

Som en direkte virkning av hva jeg velger å kalle propaganda, tror mange at barn blir skilt fra sine familier for at det finnes bevis på forhold som kan rettferdiggjøre et så alvorlig inngrep i et barns integritet, liv og helse, så som rusproblematikk, tung psykiatri eller vold.

Sannheten er at i mange tilfeller mangler slike bevis, og at lovverket for å skille familiemedlemmer, ikke blir fulgt.
Advokaten Venil Thiis har gått offentlig med advarsel om at hvis en familie velger et litt annet levesett enn den vi populært kaller for "A4", er det nærmest standard at deres barn blir tatt av etaten som kaller seg for barnevernet. 

Thiis stiller seg også offentlig skeptisk til det faktum at de aller, aller fleste av disse avgjørelsene får medhold i fylkesnemdene. Thiis blir støttet i sin bekymring  av menneskerettighetsadvokaten Marius Reikerås.

 

 

Mange må flykte fra landet for å redde sine barn; også innfødte nordmenn.

 

Etter at brudd på menneskerettigheter i Norge har blitt mer kjent, er det flere oppegående familiemedlemmer som ønsker informasjon om hvordan man skal gå fram med å søke om asyl i andre land.
Det kan her sies at det mest hensiktsmessige er å kontakte myndighetene direkte  i det landet der man tenker å søke om asyl, for alle land har egne retningslinjer som gjelder.
Alle mennesker har en menneskerettighetsbestemt rett til å søke om asyl i andre land om man er forfulgt eller utsatt for brudd på sine menneskerettigheter.
Mange land krever at man befinner seg i det landet der man har bestemt seg for å søke om asyl, for i det hele tatt å ta en søknad til vurdering.
Generelle retningslinjer er at man redegjør for egen situasjon, hva man blir utsatt for, i tillegg til den generelle situasjonen i landet man flykter fra.

 

 

ALVORLIGE, SYSTEMATISKE MENNESKERETTIGHETSBRUDD UTEN MEDIAOMTALE

 

Den alarmerende  menneskerettighetssituasjonen i Norge er tilstrekkelig dokumentert, også på utenlandske  nettsider. For eksempel vil søket "menneskerettighetsbrudd i Norge" på russisk, gi mange treff.

Hva slags samfunn forsøker med alle midler å forhindre mangfold blandt mennesker?

Undertrykking av pluralitet og menneskerettighetsbestemt individuell frihet er desverre et kjennetegn ved totalitære samfunn.
Det ser ut som metoder blir igangsatt i Norge for å spre frykt, og for å vise offentlig hva som blir konsekvensene av å vise politisk motstand,  for eksempel ved å fjerne barn fra sine familier om man sier myndigheter i mot.

Mennesker som har opplevd norske myndigheter splitte deres familier med makt, ytrer i utenlandsk media og på Facebook, at de heller vil tilbake til krig i Somalia, risikere sult eller offentlig henrettelse i Nord-Korea eller å bli kastet til krokodiller som et ledd i folkemordaksjoner i Den sentralafrikanske republikk, enn å oppleve det de opplever i Norge.

Slik oppleves forhold som råder i Norge idag, av mange mennesker bosatt i  landet.

Uten å få mediaomtale nasjonalt.

En stor demonstrasjon ble  organisert i Oslo, med rundt 300 deltagere som gikk i fakkeltog gjennom hovedstadens gater, og overrakte en rekke med krav som var underskrevet av  over fire tusen mennesker, til barneministeren Horne, deriblandt krav om gransking av dagens barnevern, og åpen debatt i stortinget.
Hendelsen fikk ingen mediaomtale, ei heller den offentlige demonstrasjonen som ble holdt i Trondheim i mai d.å.

Mange ofre for myndighetsovergrep i Norge har forsøkt å henvende seg til norsk media, for å fortelle om justismord og terror som deres familier har blitt utsatt for, uten hell. Tvert i mot ser vi stadig innlegg om at det trengs flere fosterhjem, vi ser at ofre for overgrep blir svertet, og vi legger merke til at det stadig kommer opp forhold der barnevernet skulle ha grepet inn, men manglet midler eller kapasitet. Mediainnslag synes å sverte foreldre generelt, og jeg mener det ser ut som man ønsker å gjøre borgere mistenksomme på hverandres ferdigheter som foreldre. I tillegg oppfordres det til rapportering av alt mistenkelig til etaten som kaller seg barnevernet.
Advokat Venil Thiis har også advart offentlig  om at hovedmålet for de ansatte i denne etaten synlig er å ta over omsorgen for barn.

Den norske barneverns"guruen" Kari Killén har ved gjentatte anledninger påstått at en av fire barn i Norge bør plasseres bort fra sine familier, noe det kan se ut som det såkalte barnevernet aktivt går inn for å innfri.

Beviselig blir barn forflyttet fra sine familier uten bevis på forhold som kan rettferdiggjøre et så omfattende inngrep i deres liv og helse, i mange tilfeller lovstridig, altså kidnappet, i regi av de som marsjerer med slagordet "barns beste".
Media portretterer familier som kriminelle og onde, mens de statlige overgriperene blir rost som helter som redder barn, selv når det foreligger bevis på grove overgrep.

Blir barn forflyttet fra familier som kan tenkes å utgjøre en trussel mot statsmakten?

Beviselig er mange barn tatt fra sine familier med makt av politiske grunner. Eksempelvis beretter en mor som har involvert seg i å motarbeide barnevernets overgrep, at hun ble holdt i bakken av flere politiansatte så hun ikke fikk puste, mens barnevernsansatte grep hennes baby med barnestolen og det hele, og bortførte barnet til en skjult adresse.

 Å ta barn med makt av politiske  motstandere, faller inn under den internasjonale definisjonen på folkemord, akkurat som det å ta barn fra andre minoriteter.

De som på noen måte støtter praksisen eller bidrar til den, er personlig, strafferettslig ansvarlige for en praksis med harde strafferammer.

Dekker nasjonal media over folkemord?

Blir disse barna utsatt for mishandlig i de mange beredskaps- og fosterhjem de lovstridig blir plassert i, som et ledd i en systematisk statsplan for å forsikre seg mot politisk motstand med å lamme potensiell, framtidig dissidens?

Norge har fått kritikk for at for mange barn blir mishandlet i fosterhjem. Vi ser at dette får små konsekvenser for overgriperene, selv når mishandling blir påvist.
Liknende taktikker har vært brukt før, i Argentina under "Den skitne krigen", i Spania under Franco og i nazi-Tyskland.

Legg merke til det neste gang når du ser at foreldre eller andre som kanskje påstår å ha blitt utsatt for myndighetsovergrep, blir svertet i media, når myndigheter som barnevernsansatte, politikere, politiansatte osv. uttaler seg, og vurder om det kan dreie seg om propaganda.